Valg av seremonitype

Når noen dør, er det de pårørende som bestem­mer hvilken type seremoni som benyt­tes. De fleste etter­latte vil velge å følge avdødes egne ønsker, men juridisk sett er det familien som bestem­mer.

Kirke- og trossam­funn har vanlig­vis klare retnings­lin­jer for gjennom­fø­ring av gravferds­se­re­mo­nier, men mange gir også rom for person­lige valg. Både Den Norske kirke og Human-Etisk Forbund gir mulig­het for person­lige valg.

 

Kirkelig seremoni

Kirke­lige seremo­nier ved begra­velse og biset­telse åpner likt:

Inngangs­mu­sikk (valgfritt)

Klokke­rin­ging

Prelu­dium evt. musikk/solosang

1. salme

Skrift­les­ning – person­lig omtale/minneord/sløyfelesning

Evt. musikk/solosang

2. salme

Prestens tale (tekst fra Bibelen)

3. salme

Evt. musikk/solosang

Ved begra­velse blir kisten båret ut og kjørt til gravste­det. Salme ved graven følges av jordpå­kas­telse, senking og avslut­tende salme.

Ved biset­telse er det jordpå­kas­telse, skrift­ord og velsig­nelse, salme, musikk­inn­slag (frivil­lig), og så bæres kisten ut til bårebi­len etter seremo­nien.

 

Humanistisk seremoni

Humanis­tisk seremoni foregår i regi av Human-Etisk Forbund. Seremo­nien er fri for religiøst innhold, med fokus på avdøde. Forbun­det har egne gravferds­ta­lere og de pårørende står relativt fritt ved valg av regi, sanger, musikk og minne­ta­lens innhold.

Dette er et forslag, men snakk gjerne med oss om alter­na­ti­ver:

  • Inngangs­mu­sikk mens salen fylles av de delta­gende
  • Klokke­rin­ging, 7–8 slag
  • Instru­men­tal musikk
  • Diktles­ning
  • Sang (allsang eller solo/kor)
  • Minne­tale (samt lesing av kranse­sløy­fene hvis avtalt med familien)
  • Instru­men­tal musikk eller sang
  • Kranse­på­leg­ging og person­lige minne­ord fra familien, venner og andre
  • De nærmeste legger en rose på kisten (kan også gjøres ute)
  • Instru­men­tal musikk eller sang
  • Takke for delta­gel­sen, takke for eventu­elle penge­ga­ver, gi eventu­elle praktiske beskje­der; alt dette kan også fremfø­res inne i seremonirom­met dersom praktiske hensyn tilsier det.

 

Personlig seremoni

En person­lig seremoni er en tros- og livssyns­nøy­tral gravferds­se­re­moni. Det vil si at seremo­nien ikke er regis­sert av trossam­funn eller en livssyns­or­ga­ni­sa­sjon.

De etter­latte står fritt til å velge innhold i seremo­nien, slik som valg av tekster, musikk og sang, og velger også fritt hvem som skal være gravferdstaler/seremonileder

En person­lig seremoni kan gjennom­fø­res i et tros- og livssyns­nøy­tralt seremonirom eller kapell.

Person­lige valg gir en person­lig seremoni.

 

Andre tro- og livssyn

Vi medvir­ker også til andre typer seremo­nier

Norge er et flerkul­tu­relt samfunn og det er store varia­sjo­ner og et rikt mangfold innen de ulike livssy­nene. Vi har inngå­ende kunnskap og tilpasser oss om gravferd­skik­kene innen de fleste trosret­nin­ger. Dette er viktig for oss slik at vi kan vise korrekt fremferd ved dødsfall og gravferd.

Vi ønsker mennes­ker av alle trosret­nin­ger og livssyn velkom­men til oss.

 

Ingen seremoni

Det er også mulig å gjennom­føre en begra­velse uten seremoni. For mer infor­ma­sjon om dette kan dere ta kontakt med oss.

 

Generelt

Gravferds­lo­ven bestem­mel­ser om plikter, rettig­he­ter og ansvar for den døde gjelder uavhen­gig av hvilket livssyn den avdøde har. Alle praktiske, tekniske og hygie­niske krav gjelder uavhen­gig av trosret­ning, noen som er aksep­tert av alle trossam­funn regist­rert i Norge. Dette medfø­rer at enkelte forhold og innret­nin­ger ved gravfer­den kan avvike noe fra opprin­ne­lige ritua­ler for å møte myndig­he­te­nes krav og begrens­nin­ger når gravfer­den gjennom­fø­res i Norge.

Vi strek­ker oss langt for at alle skal kunne følge sine egne tradi­sjo­ner så godt det lar seg gjøre.