Hjelp ved dødsfall

Dødsannonsen

Dødsannonsen er en kunngjøring og bekreftelse fra de etterlate om at døden har funnet sted, og til å si noe kort om de pårørendes forhold til avdøde. Dødsannonsen brukes også til å informere om tid og sted for gravferden, derfor bør annonsen trykkes så snart tidspunktet er bestemt. Ønsker de etterlatte at seremonien skal finne sted i stillhet, kan annonsen rykkes inn etter at gravferden har funnet sted. Avdøde kan også ha bedt om at dødsfallet ikke kunngjøres. Det er ikke påbud om at et dødsfall må annonseres og det er de etterlatte som tar den endelige beslutningen om kunngjøring av dødsfallet.

Vi er behjelpelig med utforming og oversendelse av annonsen.

Her er noen forslag til dikt og vers som kan brukes i dødsannonsen:

Takk for all din kjærlighet og omsorg for oss alle.

Tålmodig du led, hvil nå i fred.

Høyt var du elsket, dypt blir du savnet.

Takk for gode minner.

Takk for alt.

Vi unner deg hvilen, men savner deg sårt.

Langt fra dine kjære du sovnet så stille,
bort fra all smerte du nå har fått hvile.

Et liv i sykdom du kjempet og led.
Nå har din Gud gitt deg hvile og fred.

Borte fra legemet, hjemme hos Herren.
Jesus er verdens lys.

Du sovnet så stille når reisen var slutt,
fra alt som plaget nå hviler du ut.

Dine strevsomme hender har lagt seg til ro.
Vi unner deg hvile, men savnet er stort.

Alltid strevsom, god og snill.
Vi deg alltid minnes vil.

Takk for din sang og ditt gode humør.
Takk for alle gode minner.

Ikke en spurv til jorden uten at Gud er med,
ikke en sjel mot døden uten hans kjærlighet.

Du var og er elsket for evig og alltid.
I glede og sorg vil i minnet du stå.

Dine flittige hender har lagt seg til ro.
Av alt du har sådd vil det spire og gro.

Hvor salig er den som når alt farer hen,
har Jesus og himlen igjen.

Vi fylles med sorg over at du er borte,
men av takknemlighet over at du har levet.

Endelig fri fra smerte, endelig ro.
Endelig hvile så stille og god.

Stille suser trærne rundt hjemmet du elsket,
farvel, nikker blomstene du vernet så tro.
Takk, kvitrer fuglene du var så glad i,
mildt hvisker vinden: Sov i ro.

Hva du led, det ingen kjente,
stille selv du smerten bar.
Smilte dog blant dine venner.
Takk for alt du for oss var.

Borte er du, men likevel nær,
du var oss alle så inderlig kjær.
Din godhet og styrke vil aldri bli glemt,
innerst i i hjertet har vi deg gjemt.

Så lukker vi deg i hjertene inn
og gjemmer deg innerst inne.
Der skal du fredfullt bo i våre sinn
som kjære og dyrebart minne.

Din tapre strid for livet er over,
din korte kamp mot sykdom er endt.
Fredfylt og uten sorger du sover,
befridd fra hver en smerte du har kjent.

Du sovnet så stille,
hvil nå i fred.
Alt godt du oss ville,
gode minner har vi med.

Stille du levde, stille du døydde
Stolen er tom, stova er øydde.
No kan du kvile, aldri mer streve.
Saknet er stort, minnet skal leve.

En liten engel til oss kom,
smilte bredt og vendte om.
Du i våre hjerter bor
for evig og alltid mor.

Det kom en kveld en stille vind
som strøk så ømt ditt gode kinn.
Liksom et lys som blåses ut,
din arbeidsdag har nå tatt slutt.

Livet er som en skoledag,
med sorg og glede som hovedfag.
I gledens stunder vi trives best,
i sorgens stunder vi lærer mest.

Så lite vi vet når dagen rinner
om neste dag solen fremdeles skinner.
Nå kom din siste og det ble kveld.
Vi takker for alt og sier farvel.

Takk for veien du oss viste,
takk for bønner som du ba.
Kjærlig omsrog til det siste,
skjønne ord du til oss sa.

Du eide latter og gode smil,
en omsorg sterk og uten tvil.
Ditt livsverk vil aldri falle,
din styrke samlet oss alle.

Så skjønt i livets høst
å få legge sitt hode til hvile,
få sove den søvn som gir ro og trøst
når klokkene kaller til hvile.

Hvor tomt og øde, hvor trist her hjemme,
når den vi elsket forlatt oss har.
Ei mer få høre din kjære stemme.
Kun gode minner om deg vi har.

To vennlige øyne er lukket,
din munn vil for alltid bli taus.
Du ødslet med varme og omsorg,
med kjærlighet var du så raus.
Vi vil alltid elske deg.

Et strevsomt liv har ebbet ut,
en flittig hånd er dovnet.
Din arbeidsdag har nå tatt slutt,
ditt gode hjerte sovnet.

Ingen er med oss for alltid,
tiden forsvinner så fort.
Men minnene får vi beholde
til lindring når savnet er stort.

Vi ville så gjerne få ha deg i blant oss,
men slutten er nådd på din jordiske vei.
Godhet og glede du gav oss bestandig.
En inderlig takk fra oss alle til deg.

Gud signe og lønne deg, strevsomme far,
din kjærlighet var det som løftet og bar.
Og synes nå veien oss sikker og trygg,
så skyldes det deg og din bøyede rygg.

I sorg ved din båre vi sammen står,
og takker for alt gjennom mange år.
Dypt i hjertet vi minnene gjemmer,
og deg, vår kjære, vi aldri glemmer.

De trette lemmer har lagt seg til hvile,
de flittige hender har lagt seg til ro.
Nå er deu hjemme hos Jesus for evig,
bedre enn der kan du ikke bo.

Ditt hjertet som banket så varmt for oss alle,
og øyne som lyste og strålte så ømt,
har stanset og sluknet til sorg for oss alle.
Hva du har gjort, skal for aldri bli glemt.

Så kom dagen, så kom timen,
livets vei ved enden var.
Takk for mange fine stunder,
takk for alt du for oss var.

Et hjerte av godhet har sluttet å slå,
en gavmild hånd er dovnet.
Tungt å miste, vondt å forstå.
Fred du fikk da du sovnet.

Bar du på en smerte som ingen andre visste?
Du som alltid var så blid og ingen ville miste.
Vi savner seg så inderlig vår kjære, snille gutt,
som alltid var så livlig, til livets siste slutt.

So kom dagen og siste timen,
du kasta anker og var i hamn.
Attende sit me med ljose minner,
og ber i hjarta so djupt eit savn.