Om sorg
Et dødsfall oppleves for de fleste som vondt og vanskelig, og det er mange tanker som strømmer gjennom oss. Ofte vil vi kjenne smerte over det vi ikke fikk sagt eller gjort. Reaksjoner som engstelse, sinne, skyldfølelse, nedtrykthet, lettelse eller likegyldighet er normale reaksjoner.
Mange synes det er vanskelig å dele sorg og savn med mennesker de omgås i det daglige. Det finnes i dag ulike sorggrupper som kan hjelpe deg gjennom den vanskelige tiden. Omsorgstjenesten, trossamfunn, lege og NAV er noen av dem som har slike tilbud.
La andre delta
Det er alltid godt å snakke om det som opptar oss. Selv om kontakt med andre mennesker kan virke som en belastning, er det en hjelp i bearbeidelsen av sorgen. Således vil vi anbefale at dødsfallet averteres før begravelsen eller bisettelsen. Det vil gi andre som følte at de sto den avdøde nær, en mulighet til et siste farvel. Likeledes bør vi tenke oss om før vi annonserer at vi ikke ønsker blomster. Det kan være lettere å ta kontakt med en venn eller bekjent hvis vi kan ta med oss en blomst.
Formuleringen «Vennligst ingen kondolanser», kan også virke som en stengt dør for dem som står rundt oss, og nettopp i denne tiden er det viktig å holde alle dører på gløtt.
Barns sorg
Barn som opplever et dødsfall har vanligvis ingen erfaring med dette. De har heller ikke en ferdig utviklet forståelse å bearbeide følelsene sine med. Men fantasien er godt utviklet. Det er derfor viktig å bruke tid sammen med barna, lytte til dem og snakke med dem. Fantasien kan være vanskeligere å forholde seg til enn realiteten. Barna bør få ta del i det de selv ønsker, for eksempel å se den døde i kisten og å være med i begravelsen eller bisettelsen. Det kan være en god opplevelse for barn å legge noe i kisten til avdøde. Dette kan være noe de selv har laget, tegnet eller skrevet, blomster de har plukket, eller en gjenstand som betyr noe i barnets forhold til den avdøde.
De eldstes sorg
En annen gruppe som det er lett å «glemme» i sorgen er gamle foreldre og besteforeldre. For foreldre er det like vondt at barna dør enten de er unge eller eldre. Vi er ofte mest opptatt av ektefelle og barn av avdøde, mens en enslig gammel mor eller far ikke får samme oppmerksomhet. Kanskje vi tror at de har så mye livserfaring at de greier seg selv. Det er ingen som kan greie seg selv i sorgen, og vi trenger alle et medmenneske.
Selvmord
Det kan være ekstra vanskelig å oppleve dødsfall der den døde valgte å ta sitt eget liv.
Helsedirekoratet og LEVE – landsforeningen for etterlatte ved selvmord har utviklet en veiledning for å ivareta etterlatte ved selvmord.
Se www.leve.no
Når et barn dør
Å miste et barn er en av de aller vanskeligste situasjonene vi kan tenke oss, som mennesker og foreldre. Foruten primærhelsetjenesten og ulike sorgtilbud, kan Landsforeningen for uventet barnedød og foreningen Vi som har et barn for lite bistå med hjelp og råd etter å ha mistet et barn.