Spørsmål og svar
Hvem har ansvaret for begravelsen?
Familien har ansvaret for å begrave sine døde.
Gravferdslovens § 9 regulerer hvem som har rett og plikt til å sørge for gravferden.
”Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for egen gravferd. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste rett til å besørge gravferden: ektefelle / samboer som har levd i ekteskapslignende forhold, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.”
Er det noen frist for gjennomføring av gravferden?
Ja, ihht loven skal gravferden gjennomføres innen 10 virkedager. Helg og helligdager regnes ikke med. Ved særskilte behov kan det søkes om utsettelse hos kirkegårdsmyndigheten.
Kan sykehjemmet eller sykehuset bestemme noe?
Nei, men politiet kan forlange obduksjon av avdøde.
Må vi ha en seremoni?
Nei. Det er pårørende som avgjør hvordan avskjeden skal være.
Kan vi ha en begravelse uten prest?
Ja, det er pårørende som bestemmer hvordan avskjeden skal være. Skal det være medvirkning av prest så skjer det på trossamfunnets premisser.
Må vi ha en planlegginssamtale på deres kontorer?
Nei. Hvis pårørende ønsker kan vi komme på hjemmebesøk. Hvis etterlatte bor langt borte, kan vi også planlegge begravelsen over telefon eller epost.
Må vi ha en dødsannonse?
Nei, dette bestemmes av den som er ansvarlig for gravferden.
Kan vi se avdøde/syning?
Ja, vi bistår og legger til rette for når og hvor dette kan skje. Du kan også se avdøde etter at vedkommende er stelt og lagt i kiste.
Kan barn være med i begravelsen?
Ja, det kan de. I dag er det vanlig at barna er med når det er dødsfall i nær familie, men det bør på forhånd gis god informasjon om hva som skal skje.
Hvor mye veier en kiste?
Det avhenger av materialet i kisten, men vanligvis mellom 35–50 kg.
Må vi bruke kiste?
Ja.
Hvor mange bærere trenger vi?
Det er vanlig med seks som bærer.
Hvem bærer kisten når familien ikke kan?
Familien bestemmer dette. Man bruke venner eller naboer, eller om nødvendig kan vi skaffe bærere.
Hvor lenge varer en seremoni?
Dette avhenger av innholdet i seremonien. Gjennomsnittlig var en seremoni i ca. 45 minutter og ca. 15-20 minutter på kirkegården.
Skal vi ta med blomstene ut til graven?
Ja, det er vanlig.
Blir graven merket?
Alle nye graver blir merket med ventetegn og navn i påvente av et permanent gravminne kommer opp.
Hvor lang tid tar det før gravminne kommer opp?
Det skal gå 6 mnd fra begravelsen har funnet sted til gravminnet kan monteres og så går det vanligvis 6–8 uker fra bestilling til gravminnet er levert fra stein leverandør.
Kan vi beholde urnen med asken i?
Nei. I følge norsk lov må askeurne settes ned på godkjent gravplass. Dispensasjon gis til askespredning. Asken kan ikke deles, så man må velge enten gravplass eller askespredning.
Hva skjer ved en urnenedsettelse?
Vanligvis møter de aller nærmeste og ser at urnen settes i grav. Man kan selv senke urnen og grave igjen om ønskelig. Vanligvis ingen seremoni men det er mulig å ha en liten hvis man ønsker det.
Hvor kan jeg få gravplass?
Hovedregel er at man skal gravlegges på den kirkegård eller gravlund man «sogner» til. Det er på de fleste kirkegårder og gravlunder mulighet for å være med å velge gravplass, men det er lokale variasjoner.
Må skifteretten informeres?
Ja, alle dødsfall meldes til skifteretten. Vanligvis gjør vi dette på vegne av familien. Familien må selv kontakte skifteretten innen 60 dager etter dødsfallet, for at det skal utstedes skifteattest/uskifteattest.
Varsler begravelsesbyrået noen om dødsfallet?
Ja, vi varsler alle instanser som må varsles for at gravferden skal kunne gjennomføres.
Hvem må familien selv varsle om dødsfallet?
Telefonselskap, strømleverandør, digitale medier, bank, forsikring, postverket, foreninger, NRK, borettslag/husvert, Hjelpemiddelsentralen, tannlege, fastlege, biltilsynet, ulike abonnement.
Kan man få økonomisk støtte til en gravferd fra det offentlige?
Ja, man kan søke NAV om «Gravferdsstønad» og «Stønad til båretransport». Det er regler og kriterier for hvem som kan søke og hvor stort et eventuelt stønad blir. Vi kan informere mer om dette, og sende søknad på vegne av pårørende.